CO6_orig

Hjelpemidler for personer med Autisme ASD eller ASF

Ingen innen autismespekteret er like – fellesnevneren er at det ofte ikke er synlig og kan dermed være vanskelig å forstå eller forholde seg til.

Har en av dine nærmeste fått en diagnose autisme? 

En diagnose innen autismespekteret kan stilles tidlig eller sent i barndommen – for noen også i voksen alder. Ofte er det flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre.

Denne filmen gir et innblikk i hvordan det kan være å ha en diagnose innen autismespekteret:

Hva kan du gjøre for å tilrettelegge for en person med ASD / ASF ?

Interessekartlegging; ta i bruk interessefeltet som utgangspunkt for læring eller belønning. Ved utfordrende atferd, kartlegg hva som har skjedd i forkant av adferden, hvilke signaler/ kroppslige signaler har vedkommende uttrykt i forkant av et utbrudd. Prøv å analyser om det har vært noe med kommunikasjonen/ beskjeden som er gitt, omgivelsene man befinner seg i som har bidratt til grobunn for misforståelse eller ubehag. Misforståelse av beskjed, sammen med lyder, lukter, lys er ofte årsak til at uønsket adferd kommer til uttrykk.

Sørg for god tilrettelegging

God tilrettelegging handler ofte om å minimere bruk av beskjeder som kan misoppfattes, sikre et godt fysisk tilrettelagt miljø, ikke bruk rom som har mye gjenklang, eller rom som er dårlig lydisolert. Ved lysømfintlighet kan eks et rødt silkepapir over lampe redusere ubehaget som sterkt lys gir.

Ved bruk av data, sørg for at øyekomfort er satt på i innstillinger. Atferden er alltid et uttrykk for noe, dermed blir kartlegging av mulig årsak til atferden helt sentralt for å kunne gi et godt tilrettelagt miljø sammen med gode rutiner og forutsigbarhet. Når årsak til adferd er funnet, begynner jobben med å lære inn andre alternative måter å kommunisere ubehaget uten bruk av uønsket adferd. Tålmodighet er nøkkelen, og du må jobbe ekstra hardt for å lese den andre.

Cognita har verktøy

Cognita har verktøy som kan bistå i prosessen for å lage gode visuelle rutiner, oversikt, og forutsigbarhet samt digitale kommunikasjonsløsninger med symbolstøttet kommunikasjon for dem som har behov for et supplement til tale.

Hjelpemidler knyttet til oversikt, struktur og forutsigbarhet

Du kan hjelpe med å lage tydelige rutiner, som også inkluderer det de har interesse for.

Dagsplaner, huskelister, og målstyring kan være nyttig. På den måten kan hovedpersonen klare mer på egenhånd og ikke «mase» på de rundt seg. Mas kan være slitsomt for både deg og han/ henne. Cognita Klokka, Mobilize Me og PlaNet er eksempler på løsninger for tid og struktur.

Mobilize Me

Hjelpemidler knyttet til Kommunikasjon

Legg opp til alternative måter å kommunisere på. Noen personer innen autismespekteret kan snakke, noen trenger supplerende kommunikasjon og noen kan ikke/ velger å ikke snakke. Da må man tilrettelegge for alternativ kommunikasjon.

Grid 3 er systemet vi fører som gir flest muligheter innen kommunikasjonsoppsett og gjør det enkelt å teste ut ulike måter for han/ henne å kommunisere på. Kan de lese vil tekstoppsett være fint og nyttig. Her kan ferdige setninger legges inn, så det går raskere å kommunisere. Grid 3 inneholder også et stort utvalg av ulike symboloppsett på differensierte nivå. Oppsett er tilgjengelig med symbolstix, Widgit og Pcs.

Voco Chat på Grid Pad Touch 10
Eksempel på oppsett i Grid 3

Minspeak står for Minimal Effort Speach og er et kommunikasjonssystem vi har i vårt sortiment på egne dedikerte maskiner. Målet er at brukeren ikke skal trykke mer en 2-3 trykk for å formulere en setning. Her brukes det ikoner sammen med personenes evne til å assosiere og memorere stier. Dette baner vei til mangfoldige kommunikative utsagn.

Minspeak

Dette systemet er den mest effektive måten å kommunisere ønsker, behov og det en har på hjertet- når man har knekt koden. Layouten kan sammenlignes med et statisk qwerty tastatur.

Når man kan bokstavkombinasjoner kan man få sagt det man vil.  Det samme skjer med Minspeak når man kan ikon kombinasjonene  kan man hurtig få sagt det man vil. Eks Jeg heter Ola, består av 13 trykk med mellomrom og bokstaver på vanlig tastatur, ved tastatur med ordprediksjon 4 trykk, ved bruk av Minspeak 2 trykk.

Her skjer det ofte at hovedpersonen selv knekker koden med ikoner, mens de rundt synes det virker komplisert.

For mer informasjon om våre kommunikasjonsenheter kan du gå til: https://cognita.no/hjelpemidler/kommunikasjon/

Mange med autismespekterforstyrrelser har også behov for verktøy som kan støtte innlæring og forståelse knyttet til følelser, tanker og adferd. Cognita er leverandør av KAT- kassen som er et metodisk verktøy for innlæring av selvinnsikt knyttet til overnevnte tema.

Hvilket hjelpemiddel skal jeg velge?

Vi har laget en rekke veiledere for deg som leter etter et hjelpemiddel. Her får du innspill til hva det er lurt å tenke på når du skal ta et valg.

Du kan gjerne ringe oss for å snakke om hvilke muligheter som finnes. Ofte er det flere løsninger som må til for å få et tilrettelagt godt miljø. Har ikke vi løsningen du trenger, kan vi fortelle hvilken annen produsent du kan ta kontakt med.

Våre hjelpemidler dekkes av folketrygden (NAV). Folketrygden (NAV) har ansvaret for å gi stønad til hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen i arbeidslivet og dagliglivet. Det er et krav at hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen.

Hvem kan søke om hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral?

Alle som har en varig (over 2 år) nedsatt funksjon kan søke om hjelpemidler. Her har vi beskrevet prosessen dere må gjennom for å søke. Er du i tvil om hvordan du skal gå frem kan du enten ringe til oss eller til ditt lokale NAV-kontor. Fagpersoner i din kommune skal være kontaktledd og være behjelpelig med begrunnelser og formuleringer om det er behov for det.

Hva er utfordringen?

Hovedutfordringen er at det er vanskelig for personen selv å beskrive hva som er vanskelig. Mange innenfor autismespekteret har ikke filter til å filtrere ut lyd, lys, lukt, mange er sensitive for ulike stoffer og føler ubehag med enkelte typer klær. Alle disse vanskene med å filtrere informasjon gjennom sansene gjør det vanskelig å opprettholde konsentrasjon og oppmerksomhet knyttet til et bestemt gjøremål, fordi personen stadig blir forstyrret av manglende filtrering i sanseapparatet sitt. Det kan dermed være vanskelig å få kontakt med personen, ettersom mange unngår øyekontakt.

Behovet for å skru av sansene

Det som er viktig å ha i minne er at synssansen er den eneste sansen man selv kan «skru av» ved å lukke øynene. Dersom personen får inn alle slags lys, reflekser, lukter i miljøet vil det i visse situasjoner være befriende å lukke øynene, da de kan ha vanskelig å vite hvor de skal se, og hva de skal se etter av viktig informasjon samtidig som de skal konsentrere seg om å forstå den verbale beskjeden som gis.

Andre igjen misliker verbalinformasjon fordi det oppleves mer som støy enn nytte, de holder for ørene for å minimere lyden og profiterer dermed mer på kommunikasjon og beskjeder gjennom støtte av symbolbruk.

Når vi kommuniserer via tale er det veldig mange fallgruver en person med autismespekterforstyrrelser kan gå i. Personer med autismespekterforstyrrelser har gjerne en konkret oppfattelse av beskjeder og har vanskelig for å «lese mellom linjene» Eks; Vet du hva klokka er?

En konkret forståelse vil gi et svar som enten «ja eller nei». Alle disse indirekte spørsmålene eller ytringene som finnes i dagligtalen må eksplisitt læres inn for en person med autismespekterforstyrrelser. De må lære at dersom de blir spurt om «de vet hva klokken er», så har avsender av spørsmålet en forventning om at personen meddeler klokkens tid.

Hvilke nettsteder anbefales?

Søk kontakt og ytterligere råd hos:
Autismeforeningen