Reidun og Fallalarm
Cognita Enkel Fallalarm gir Reidun frihet og trygghet til å drive med det hun trives best med.
Reidun om Cognita Enkel Fallalarm
Reidun bor “midt i smørøyet” som hun sier. En av hennes store hobbyer er å plukke bær. Rett utenfor stuevinduet har hun tilgang til “Edens hage” der hun høster både blåbær, tyttebær, bringebær og multer.
Reidun er ute i hagen og plukker bær
14 år og epilepsi
Da Reidun var 14 år fikk hun sitt første anfall. Reidun fikk diagnosen epilepsi. Etter dette har hun brukt medisiner. De holdt henne i “sjakk” og førte til at hun kunne leve et normalt aktivt liv med jobb, skole og fritidsaktiviteter sammen med mann og barn.
Etter 25 år fikk Reidun plutselig et anfall igjen. Dette var et stort tilbakeskritt for henne. Muligheten til å gå ut på egenhånd eller ta en tur i bilen med barnebarna ble borte. Hun turte ikke å gå ut alene. Familien var også bekymret. Følelsen av å mase og måtte bry andre hver gang hun skulle ut av døra, gjorde det ikke enklere for henne.
Familien har alltid stilt opp og er svært positive til å hjelpe meg, men det ikke så gøy å bry andre for hver minste ting man skal gjøre. De har jobb og unger, og det er ikke alltid så lett å få tiden til å strekke til.
Redsel
Usikkerheten og redselen for at noe skulle skje uten å få hjelp var stor. Reidun følte at friheten og muligheten for å klare ting på egenhånd ble vanskelig.
Endelig hjelp
Så fikk Reidun kontakt med ergoterapeuten i kommunen og ble tipset om et hjelpemiddel – en fallalarm som kunne brukes både inne og ute. Dette var midt i blinken for henne.
I dag bruker Reidun en Cognita Enkel Fallalarm. Fallalarmen kan hun ha med seg overalt hvor hun er, selv midt i skogen på tyttebærtur. Den varsler automatisk mannen hennes med en SMS-melding hvis hun blir liggende ved et anfall.
Han får beskjed om hvor hun er og kan komme og hjelpe henne.
Det er som natt og dag. Alle i samme situasjon som meg bør få tak i en slik alarm. Det er nesten som i gamle dager da jeg var frisk. Nå har jeg fått friheten tilbake og kan plukke bær på egenhånd. Både jeg og familien min føler oss trygge”.
Midt oppi det hele sier Reidun: “Jeg er tross alt heldig. Det finnes langt verre situasjoner å være i hvor det verken finnes hjelp eller hjelpemidler som på en så enkel måte kan løse et problem”.
Skrevet av Reidun selv