Selvfølgelig er det mulig!

Ut fra samarbeidet mellom København kommune og LEV (Landsforeningen for Utviklingshemmede i Danmark) som handlet om et fremtidssikkert botilbud ble konklusjonen en velfungerende modell som styrer arbeidet med velferdsteknologi. Velferdsteknologi i denne sammenheng handler om digital kommunikasjon i et stort antall botilbud i kommunen.

Skrevet av Arne Ditlevsen for LEV Bladet nr 7 2019

En fast struktur er godkjent av ledelsen. På den måten lykkes man med å lage et system rundt beboerens bruk av appen og en rekke ulike teknologier i CSBB (Center for selvstendig bolig og beskjeftigelse) i København kommune. Der bor det mer enn 300 personer med utviklingshemming, hjerneskade eller utviklingsforstyrrelser.

Det høres enkelt ut, men det har blitt lagt ned mye arbeid for å nå så langt. Resultatet kan anses som oppsiktsvekkende når man tar hensyn til hvor vanskelig det kan være å lage den synergien og forståelsen rundt andre steder i landet.

Kort fortalt kan resultatene oppsummeres på denne måten:

En oversikt viser hele tiden hvilke systemer som er i bruk hos hvem
En medarbeider har det overordnede tekniske ansvaret i alle boligene. Det er avsatt tid til at han eller hun kan ivareta det tekniske arbeidet og vedlikeholdet.
Teknologien får like mye oppmerksomhet i forhold til veiledning for beboeren som fysiske og sosiale forhold.
Helt overordnet er det besluttet å jobbe målrettet med teknologien også i ledelsen. Det gjelder ledelsen i hver boenhet, men også høyere opp i systemet i kommunen.
Beboerne er aktive deltakere – noen får jobben med å være ambassadør og noen er IT-agenter.

Per Sundall Pedersen er sammen med Simon Aalling prosjektleder for implementeringen av velferdsteknologien i CSBB. Han sier:

«Vi føler selv at vi har lykkes. Vi tror vi har knekt koden!»

Beboerne visste mer enn personalet

I København kommune har det tidligere vært fastslått at det finnes begrenset med ny teknologi i botilbudene. Per Sundall og Simon Aalling ble ansatt nettopp for å lage en plan for hvordan man kunne implementere teknologi på en nytenkende måte, hvordan styre det og hele tiden være i forkant med å bruke teknologien bredt på senteret. Per Sundall sier:

« Problemet har vært å finne en teknologi som er levedyktig over lang tid. Men vi startet egentlig på et helt annet sted. Vi startet med å lytte til beboerne for å finne ut hva de gjerne vil være flinkere til. Det var altså en ‘bottom-up’ med utgangspunkt i beboernes behov.»

Før de begynte å investere i forskjellige apper og ny teknologi fikk de altså kunnskap om hva beboerne faktisk hadde behov for og på hvilket nivå de var på i forhold til bruk av velferdsteknologi.

Det viste seg at de var flinkere enn det personalet trodde, og også flinkere enn pedagogene!

Den kunnskapen fjernet også en del av den pedagogiske bekymringen rundt bruken av teknologi. For da var det jo også naturlig at når beboerne ville og kunne, så måtte personalet også kunne støtte dem.

Teknologi-ansvarlige og IT-agenter

Med dette grunnlaget var de godt i gang med å skape en ramme for bruken av teknologien. Den rammen kom til å bestå av fokus på noen kjerneteknologier: IBG (infoskjermer på botilbudet), LiMo (mestringsapp) samt videosamtaler via skjerm/ smarttelefon.

Disse kjerneteknologiene skal alle beboerne ha kjennskap til og ha mulighet til å bruke. Videre kan en rekke andre helt dagligdagse teknologier – alt fra robotstøvsugere til bruk av talesyntese på en iPhone også bli brukt. Det avhenger av hver enkelt sitt behov og ønske.

Rammen består dessuten av et spesielt skjema som hele tiden gir overblikk over hvem som bruker hvilke teknologier. Teknisk ansvarlig i alle team sørger for å vedlikeholde skjemaene. Dessuten skal den teknisk ansvarlige støtte både beboere og kollegaer i arbeidet med teknologien.

Som aktive medspillere er det utnevnt en rekke ambassadører blant beboerne. De kalles IT-agenter og har hjulpet med utvikling av ny teknologi og skal også innimellom fortelle hvordan den nye teknologien fungerer.

Innholdet på en IBG skjerm kan tilpasses hver enkelt avdeling eller enhet.

Og for å sørge for at hele opplegget ikke blir en stor boble som kan sprekke når som helst så er det avgjørende med forankring i ledelsen:

« Vårt utgangspunkt var et tillitsbasert system. Men vi fant ut at det er lederne som skal ta den faglige samtalen med medarbeiderne – ikke Simon og jeg. Vi trodde vi kunne gjøre det uten lederne. Men lederne må være med. Det skal være helt tydelig at dette er noe man vil – helt fra toppnivå », sier Per Sundall

Han og Simon Aalling har begge jobbet som igangsettere, ledere av prosjektet, undervisere og kunnskapspersoner som de teknisk ansvarlige kan søke råd hos og mye mer. Sånn blir det ikke for alltid.

«Min ansettelse går til neste år. Målet da er å være overflødig. De skal selv kunne styre det i sine team og hos de lokale lederne. Det vil selvsagt være behov for support i forhold til bugs på utstyret, appen eller annen teknologi»

Modellen kan brukes andre steder

Det har vært en lang prosess med mange hinder i veien, forteller Per Sundall. Men nå har vi fått et system som virker! Og ikke bare i ett bestemt senter i København Kommune, hvis man spør Per Sundall:

« De som bor i CSBB er velfungerende. Men jeg er helt overbevist om at modellen kan brukes andre steder. Vi er i gang med å utarbeide det i Arenahuset i København, hvor beboerne har avanserte handikap»